Avis

Avisproduksjon.

Vi har i disse ukene laget en avis. Randi og Håvard var journalister, mens Synnøve var redaktør. Prosessen startet med å finne en målgruppe for avisen, der vi bestemte oss for foreldre og lærere. Det redaksjonelle innholdet ble holdt i et redaksjonsmøte, der vi fant saker som skulle treffe målgruppen. Stilen skulle være informativ.

Vi syntes arbeidet med avis ble utfordrende på flere felt. Rent teknisk møtte vi problemer som vi ikke kunne løse selv, som å legge inn en RSS kilde, fjerne noen uønskede elementer på siden og generelt navigere i verktøyet. Videre opplever vi verktøyet som et brudd på hele studiets filosofi om å bruke åpne, gratis løsninger, men at avisen blir koblet til en lisensiert løsning fra Norsk Nettskole. Dette finner vi at vi vanskelig kan overføre læringen til egen klassesituasjon. Det var likevel på det faglige innholdet som journalister vi ser at vi mangler erfaringer slike som profesjonelle journalister har til innholdet. Vi ser at innholdet har elementer av god journalistikk, som at det vi skriver er sant, det er konsentrert og lettfattelig, og etter vår mening salgbart innenfor målgruppen som er foreldre og lærere. Sjangeren er featurereportasje og nyhetsnotiser.

Helhetsinntrykk
Vi forsøkte å legge stor vekt på at helhetsinntrykket av nettavisen skulle være rettet mot foreldrene. Vi gikk grundig gjennom layout, innhold og stil, og mener selv vi har truffet rimelig bra.

Utfordringer
En av de største utfordringene var på den tekniske siden. Vi måtte be om hjelp, og fikk etter hvert samme tilgang som redaktøren til å se de ulike funksjoner i programmet. Dette gjorde det lettere å samarbeide om blant annet stil og tekniske problem. Men noen av problemene måtte vi dessverre få hjelp med av Norsk Nettskole, fordi teknologien ikke var slik laget at vi kunne løse det på egen hånd.

Utfordrende i forhold til vær varsom plakaten
Den største utfordringen i forhold til Vær Varsomplakaten var bruk av bilder. Vi fant bilder på Flickr og Google, og hadde egne bilder tatt fra skole. Siden dette er bilder uten at elever blir identifisert, har vi ikke bedt om tillatelse av foreldre til å bruke disse.

Avis

Avis sjangre

Det er tre hovedgrupper med avissjangre: Nyheter, feature og kommentarer. Jeg vil i denne omgang ta for meg nyhet og feature.

Nyhetsartikkel
Dette er den vanligste journalistiske sjangeren og den forteller om en aktuell hendelse. Nyhetsartikkelen består av tittel, ingress og brødtekst. En nyhetsartikkel starter med en kort overskrift hvor hovedpoenget blir presentert. Det er viktig at både overskrift og ingress skal vekke oppmerksomhet. Denne artikkelen skal gi svaret på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor. Det er viktig kun å holde seg til fakta. Et nyhetsbilde har klare forventinger å innfri. En nyhetsartikkel må omhandle noe nytt, eller noe som ingen kjenner til fra før av selv om saken ikke er helt ny.
Gjennom kun å lese overskrift, ingress og eventuelt se på bildene skal det være mulig å få med seg hva saken handler om og om det er interesse for å lese resten av artikkelen.



Feature
Kjennetegnet på en feature-artikkel er at den skal være lettlest, ganske fri i form og oppbygging samt at det godt kan tas i bruk litterære virkemidler. Feature er en avisartikkel som skal informere og underholde leseren, men den kan like godt være saklig og nøktern. Feature er en subjektiv sjanger og hele artikkelen skrives gjennom journalistens øyne. En feature kan handle om hva som helst og vi finner ofte slike artikler i avisenes helgeutgaver.

Design.

Forkorta tekst.

Endre bredden på kolonner.

Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen.

I Excel kan du for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du gjøre på følgende måter:
• En måte er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter gå til valg på menylinja og velge Format. Du får ned en rullegardin der du velger kolonne, og til slutt klikker du på Beste tilpasning. Da tilpasser kolonnen seg.
• En annen måte er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler. Det du oppnår da er at musepekeren endrer fasong og da tar du tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere.
• Den siste metoden vi skal ta for oss her er å dobbeltklikke på streken mellom to kolonnetitler. Du vil da få som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning.

Design.

Design –
accessability og usability.

Begrepet accessability betyr tilgjengelighet, mens begrepet usability som vi kanskje også forbinder med tilgjengelighet faktisk betyr brukskvalitet. Begrepet usability blir oversatt til brukskvalitet og er mye brukt innen design av nettsteder. Brukskvalitet er allerede et godt innarbeidet ord på norsk innen blant annet møbeldesign og industridesign.

Ifølge Jacob Nielsen (Usability Engineering, Addison-Wesley 1993) har et system brukskvalitet hvis det er:
• Lett å lære, så brukere kan gå raskt fra ikke å kjenne systemet til å gjøre noe arbeid.
• Effektivt, lar ekspertbrukeren oppnå en høy grad av produktivitet.
• Lett å huske, så brukere med lav brukshyppighet kan returnere etter en periode med inaktivitet uten å måtte lære alt på nytt.
• Relativt feilfritt og feiltolerant, slik at brukere ikke gjør mange feil, og at disse feilene ikke er katastrofale (og at man lett kan ta seg inn igjen)
• Behagelig å bruke, tilfredstiller brukerne subjektivt, slik at de liker å bruke systemet.

________________________________________________________________

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Brukskvalitet