Læringsmiljø.

IKT i læringsmiljøet.

Skolen er et av samfunnets viktigste institusjoner. Den er med på å forme barn og unge til kreative og skapende individer senere i livet. IKT- og kommunikasjonsteknologi er blitt en naturlig del av vår hverdag. Informasjonssamfunnet utvikler seg til stadighet, og det stilles krav om datakompetanse og nytt oppdatert utstyr. Det er nesten nødvendig å kunne noe om digitale verktøy for å kunne være med i fellesskapet.

I Kunnskapsløftet er bruken av digitale verktøy blitt en grunnleggende ferdighet i alle fag. Dette fremmer bruk av helt nye læringsarenaer. På en effektiv måte kan elever, lærere og foreldre nå hverandre når det gjelder lekser, oppgaveinnlevering og vurdering.

Bruk av IKT og digitale verktøy fremmer læringen i klasserommet, det er et godt læringshjelpemiddel. Læring skjer som oftest i kontakt med andre mennesker, enten direkte, eller indirekte gjennom bøker eller andre visuelle former for kommunikasjon. Ser man nærmere på arbeid med tekst, får man en helt annen standard ved bruk av digitale verktøy. Elevene kan på en helt annen, og lettere måte, produsere, bearbeide og redigere tekst ved hjelp av for eksempel Word.

Utviklingen av den digitale kompetansen gir barn og unge et mer variert tilfang av læringsformer og et mer motiverende læringsmiljø. Dette vil gi et potensial for bedre og mer læring. Digital kompetanse er med på å åpne samfunnet, slik at man får bedre tilgang til barnas skolehverdag, samt at barna får mer og bedre motivasjon på skolen. Samtidig må man være påpasselig med å informere og gi kunnskap om viktigheten av å være kritiske brukere. Man kan ikke sluke alt for god fisk. Klarer man å finne en balansegang mellom dette vil skolen ha stor nytte av digitale verktøy, også i forhold til tilpasset opplæring. Dagens barn lever i en mediehverdag, og en digitalt orientert skole er inspirerende. Vi trenger et digitalt løft for å skape fremtidens skole.

Vurdering av basisferdigheter.

Vurdering av basisferdigheter.

Skolen jeg underviser på har ikke noen spesiell tilbakemelding slik som Halbrend og Flatene skole har. Den tilbakemeldingen vi gir elever og foreldre er en tilbakemelding som går etter VUKen (vurdering uten karakter). Her gir vi en tilbakemelding som ikke går så grundig i dybden til å begynne med, men den tar med flere og flere punkter fra VUKen etterhvert som elevene blir eldre.

Ifølge Utdanningsspeilet 2008 har vurderingspraksis ført til økt motivasjon til elevene til å gjennomføre skolegangen. Elevene blir mer engasjerte når de vet at de får tilbakemeldinger fra lærerne og vet hvordan de når kompetanse i faget, og samtidig om hvordan de skal forbedre seg. Det har Halbrend og Flatene skole erfart der de jobber målrettet for at IKT skal integreres i fagene. Halbrend skole tar utgangspunkt i verdier og forventninger til skolen fra elevene, fra foreldre og skolen setter sine forventninger til foreldrene. Det betyr at dette kan føre til godt samarbeid mellom skole og hjem der foreldrene kan følge med hvordan progresjonen til barna sine er.

Et godt utgangspunkt er også at det er presisert "skolen sine forventninger til foreldre", noe som kan belyse at foreldrene også har ansvaret for å følge opp elevene i samarbeid med skolen. Vurderingspraksis gir dermed uttrykk for hvordan elevene kan bli involvert i sin egen læring og til å få tilbakemeldinger.

Digital kompetanse og vurdering.

Bloom’s Taksonomi.


Den femte grunnleggende ferdighet, "å kunne bruke digitale verktøy", er innført i læreplanen. I denne øvingsoppgaven skal jeg velge et fag og trinn med kompetansemålet i faget ved bruk av Bloom's taksonomi. Dette har jeg valgt å ikke bruke tid på, men jeg skriver allikevel noen ord om Bloom’s taksonomi.

Bloom's taksonomi virker som en grei og tydelig måte å vise hvilke kriteria eleven kan jobbe med for å oppnå målet i et fag. Dette får elevene til å bestemme hvordan hun/han skal jobbe for å oppnå målet og samtidig får de også en slags vurdering på hvordan de kan jobbe videre. Jeg ser for meg at dette skaper noe ekstra arbeid for oss lærere hvis vi skal sette opp måloppnåelse for hvert enkelt tema i et fag og i hvert klassetrinn, men for barnas eget beste er vel dette en god vurdering for å vise progresjonen til elevene.

Så… Hvor god tid har vi?

Digital kompetanse i lokalt planarbeid.

IKT i skolen.

Bruken av IKT i undervisningen er ikke opp til den enkelte lærer på skolen, men ledelsen. Det er skoleledelsen sin oppgave å få til en rett sammensetning av skolens visjon, kunnskap, belønning, ressurser og handlingsplaner. Skoleledelsen må ha en klar visjon og handlingsplan for IKT i skolen. Kunnskap er viktig og dermed må de lærerne som ikke har digital kompetanse få muligheten til å få det. Det bør være gode nok ressurser på skolen innen IKT slik at det ikke blir en stressfaktor å skulle ta det i bruk.

Hverdagen elevene møter etter endt skoledag blir bare mer og mer digitalisert. Om vi skal sikre at elevene har den digitale kompetansen de trenger for å fungere i arbeidslivet må vi ta i bruk IKT i undervisningen.

Det er skolen som skal legge til rette for en helhetlig bruk av IKT og dette er en faktor for om man lykkes eller ikke. Det er viktig at skoleledelsen har et positivt og målrettet forhold til bruk av IKT. Skoler som har en visjon med klare mål for bruk av IKT og som har satt i gang konkrete IKT-prosjekt og egne arbeidsgrupper innen IKT – lykkes bedre i å ta i bruk IKT i læringsarbeidet.

Nye rammevilkår.

Digital skole hver dag.

ITU – digital skole hver dag sier at det er nødvendig at barn og unge tilegner seg grunnleggende digitale ferdigheter for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. Det er i læreplanen fastlagt at bruk av digitale verktøy skal inngå i alle fag på alle årstrinn på lik linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Ut i fra dokumentasjon de har innhentet av dagens utstyrssituasjon kan ikke kunnskapsløftet gjennomføres etter planen. Den utstyrsmessige tilstanden er så dårlig i store deler av skolen og bruken av IKT i det faglige arbeidet er kommet kort. Det er en tendens til foruroligende økende digitale skiller mellom elever, mellom skoler, mellom årstrinn og store forskjeller mellom skoleeiernes vilje og evne til prioritering av IKT. Dagens digitale tilstand i norske skoler forsinker utviklingen av digital kompetanse. Dette handler ikke bare om utstyr, men også om at det er lite faglig og pedagogisk bruk av IKT.

ITU tok initiativ til en utredning om digital kompetanse i grunnopplæringen der de skulle:

• foreta en begrepsmessing drøfting av digital kompetanse
• begrunne hvorfor det er viktig
• vurdere ulike utviklingsforløp og implikasjoner av å integrere digital kompetanse i grunnopplæringen
• foreslå konkrete anbefalinger relatert til kunnskapsløftet

Både lærere og elever er bundet opp av oppgaver som skal gjøres, dermed blir det liten tid til annet. Hver skole må oppdatere sin IKT–strategi hvert år og hvert år må de rapportere inn om de har hatt fremdrift i den forrige planen sin og få en belønning i forhold til det. Alle elever og lærere skal ha egne PC-er som er koplet til skolens trådløse nett. Lederteamet ved skolen skal stå i spissen for å oppdatere skolens IKT-strategi hvert år. Lærernes digitale kompetanse må kartlegges. IKT-veilederne må sørge for oppdatert kollegieveiledning i forhold til programvareutvikling.

Program for digital kompetanse (2004-2008) har lykkes i å plassere digital kompetanse som et nøkkelbegrep i utdanningspolitikken og i pedagogikken.

De hadde fire satsingsområder som, etter programmet slutt, kan vurderes slik:

• Infrastruktur: Er snart på plass.
• Kompetanseutvikling: Er fortsatt en utfordring. Mange lærere mangler digitale ferdigheter og dermed blir bruken av digitale verktøy en utfordring for mange lærere.
• Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer: Her gjenstår det mye. Digitale læringsressurser brukes for lite i fagene og det er behov for kvalitetskriterier for digitale læringsressurser.

Fremtidige oppgaver vil være:

1. Kartleggings- og indikatorstudier
2. Digitale læringsressurser
3. Lærerutdanning og digital kompetanse
4. Fremtidens læring
5. Skole-ledelse og IKT

_____________________________________________________________

Kilder:

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 01.11.2009]

Universitetsforlaget: Program for digital kompetanse. Universitetsforlaget [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.idunn.no/ts/dk/2008/04/program_for_digital_kompetanse_24-28_-_posthumt [Lasta ned 01.11.2009]

Nye rammevilkår.

Digital kompetanse.

Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen har alle definert digital kompetanse. Hvis vi sammenligner disse fire personene sine definisjoner på hva digital kompetanse er så vil vi finne at de definerer det likt på flere områder. Noen har satt definisjonen sin i en modell laget som en pyramide og andre som et hjul, men det som er felles for alle er at de har kommet frem til en forståelse på at det i bunnen må foreligge en grunnleggende kompetanse for og i det hele tatt kunne bruke verktøyet videre i læringsarbeidet.

Jeg mener begrepet digital kompetanse bør romme grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier. De grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å kunne bruke verktøyet til læringsarbeid og kunnskap og holdninger er den digitale dannelsen vi har til det offentlige rom.

Mediekultur.

Medie(u)kultur på skolen vår.

Jeg jobber på en fådelt skole der vi er kun to lærere som i det hele tatt har noen formell kompetanse innen IKT og vi har en rektor som ikke engang kan legge til et vedlegg i en e-post. Vi har et bomberom som er utstyrt som datarom med 10 antikke maskiner som virker når de selv vil.

På vår skole satses det på musikk og uteskole – noe som er fint og flott, men dermed blir ikke IKT prioritert. Når vi i tillegg har en rektor som er digitalt inkompetent så blir det satset lite på det. Utstyret vi har er foreldet og ser ut til å leve sitt eget liv – elevene får ikke lov til å slå av maskinene men kun logge seg av og slå av selve skjermen. Budsjettet er allerede sprukket og de fleste lærere og assistenter er ganske så frustrerte. Dermed styres det litt for mye forbi datarommet og ikke inn på datarommet. Hvem vil vel bruke av sine egen og klassens tid til å finne ut om det faktisk funker i dag?

Noen av oss er åpen for å kunne trekke elevenes mediekultur inn i undervisningen, men så langt er det ikke mulig hos oss.

Frustrert IKT student…

Læreplanen sin fokus på digital kompetanse.

Digital kompetanse i faget engelsk.

I Kunnskapsløftet i faget engelsk er ett av grunnelementene skrevet slik:

”Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.”

Det er helt rett at i enkelte tilfeller er engelskspråklig kompetanse en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy, men ikke når elever i barneskolen skal bruke datamaskinene på skolen i faget. Her blir nytten av faget at de senere kan bruke det når de skal bruke ulike digitale verktøy som har engelskspråklige instrukser de må følge.

Kunnskapsløftet gir videre noen kompetansemål innen ulike årstrinn som lyder slik:

- å kunne bruke språket gjennom flere sanser og medier (etter 2.årstrinn)
- å kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (etter 4.årstrinn)
- å kunne bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (etter 7.årstrinn)
- å kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster (etter 7.årstrinn)

Her har de prøvd å være kreative med hensyn til å bruke digitale verktøy i faget engelsk, men etter min mening kan dette være kompetansemål innen norsk og andre språkfag. En anbefaling for oss som underviser i engelsk er at man kan gå inn på lærerverket sin nettside. Der kan man finne flere oppgaver til tema man holder på med og ellers kan man søke seg frem slik som kompetansemålene sier om man trenger informasjon om oppgaver man holder på med.

Digital kompetanse.

Hva er digital kompetanse og det digitale kompetansehjulet?

Digital kompetanse

"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn". (Erstad s.131).

I dag er teknologiske løsninger integrert i vårt hverdagsliv, arbeidsmåter og samhandlingsmønster. De digitale mediene er med på å utvikle nye muligheter til kunnskapsutvikling, kommunikasjon og samhandling. Denne kompetansen påvirker hvordan vi forholder oss til og fortolker omgivelsene. Det er derfor viktig å se på hvordan utviklingen setter preg på barn- og unge i samfunnet. Skolen må hele tiden forsøke å tilrettelegge læring ut fra de endringer som skjer i samfunnet, og i dag er nok den største endringen utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kompetansebegrepet er i stadig endring og den raske teknologiske utviklingen er med på å bidra til at digitale verktøy og medier også vil endres. Vi kan splitte opp begrepet digital kompetanse og se på de to begrepene digital og kompetanse hver for seg.

Kompetanse er selve nøkkelbegrepet og kan forstås som en kombinasjon av både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger og dømmekraft for å kunne forstå og vurdere sammenhenger. Kompetanse omfatter altså mye mer enn bare ferdigheter.

Digital viser til den digitaliseringsprosessen og den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste 20 årene. Da må digital også forstås ut i fra at den teknologiske utviklingen skjer såpass raskt at man stadig vil støte på nyheter fra produktsiden.

Erstad beskriver også digital kompetanse på denne måten:

”Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen.”

Erstad ser på digital kompetanse som en sammensatt kompetanse. Han ser på hvilke grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse, og at disse kan utgjøre grunnlaget for å vurdere om elever og lærere er digitalt kompetente. Dermed er hans tilnærming et egnet utgangspunkt for å kople digital kompetanse til kompetansemålene i den nye læreplanen på ulike årstrinn og i ulike fag.

I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en av basisferdighetene. Her defineres det å kunne bruke digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet på lik linje som det å kunne skrive, regne, lese og utrykke seg muntlig. Ved hjelp av digitale verktøy står det at man kan åpne for nye læringsarenaer og gi nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Her brukes begrepet ”å kunne bruke digitale verktøy” som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse er gjerne et mer dekkende begrep siden det å inneha digitale ferdigheter er en nødvendighet for å være digital kompetent. Digital kompetanse må være en del av all annen skoleutvikling og ikke være kun for spesielt interesserte. Om det ikke utvikles digital kompetanse i skolen vil det være et stort kompetansetap for både nasjonen og for oss som enkeltindivider.


Det digitale kompetansehjulet - faktorer for digital kompetanse i skolen.

En digital skolehverdag krever en tilnærming som har IKT og digital kompetanse som en integrert del av skolens reformarbeid. Dette krever en helhetlig tenking som kan illustreres av det "digitale kompetansehjulet". Denne modellen er lansert av ITU-miljøet i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005).

Navet i dette hjulet er definert som "faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Hjulet består av seks ulike faktorer som kan betraktes som eiker i et hjul, og for å sikre hjulets fremdrift må alle faktorene være på plass. Dersom det mangler én eller flere faktorer vil utviklingen gå saktere eller stoppe helt opp. I modellen består selve "felgen" av politikkutforming og -implementering og kunnskapsgrunnlaget.

Å være digitalt kompetent

Stortingsmelding 30, Kultur for læring, gir oss denne forklaringen på digital kompetanse:

”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.” (UFD, 2003)

For å være digitalt kompetent trenger man ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare. Man trenger også kunnskaper om hvordan man kan utnytte verktøyene for faglig utvikling og kreativ utfoldelse. Videre trenges det også holdninger og retningslinjer som kan hjelpe oss til å være kritiske og digitalt dannede. I praksis kan man si at man hele tiden må bevege seg trinnvis mellom lagene, men også sirkulært.


Grunnkomponenter ved digital kompetanse

I ulike sammenhenger har bruken av IKT ulike siktemål og funksjoner. For eksempel som en kategorisering mellom "faglig relatert", "spesialisert bruk", "kommunikasjonsaspekt" og "underholdningsorientert". Hensynet til hva digital kompetanse er må ta hensyn til spennet mellom basisferdigheter og kulturell kompetanse. Her relateres kompetanse til det å mestre utfordringene i det lærende samfunnet, og læring ved bruk av digitale medier. Denne definisjonen kan hjelpe oss til å definere de grunnkomponentene som inngår i digital kompetanse i skolen. Disse komponentene går fra det enkle og grunnleggende til det mer komplekse og sammensatte.


Oppsummering og konklusjon

Som vi ser så fins det ikke et enkelt svar på hva det betyr å være digitalt kompetent og heller ikke en enkelt definisjon på hva digital kompetanse er. I skolen vil nok den store utfordringen være å skulle knytte kravet om digital kompetanse til de ulike fagene på de ulike årstrinn. Myndighetene har lagt vekt på at den nye læreplanen skal innebære metodefrihet, lokal tolkning og tilpasning. Noe som gir både skoleledere og læreren mer frihet, men også mer ansvar – også når det gjelder konkretisering av bruken av digitale verktøy.

____________________________________________________________________
Kilder
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.

Stortingsmelding nr.30 (2004): Kultur for læring. Oslo, UFD.

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 17.10.09]

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 17.10.09]

Datavirus.

Datavirus - og risikooppførsel i forhold til det.

Datavirus er små programmer som noen har laget med helt andre hensikter enn å gjøre hverdagen enklere for enkelte av oss. For å gjøre et program til et datavirus må det kunne kopiere seg selv, lagre kopier av seg selv på en slik måte at de spres fra maskin til maskin og det må kunne utføre "handlinger" som ikke er til kjent fordel for den maskinen som blir infisert. Det finnes ulike typer virus som for eksempel filvirus, systemvirus, makrovirus og narrevirus.

Den beste medisinen mot datavirus er sunn skepsis og årvåkenhet. Man kan si at det er direkte risikooppførsel å blåse i å ha antivirusprogram på maskinen, eller rett og slett glemme å oppdatere det man allerede har. Det å klikke på ukjente lenker, laste ukritisk ned fra nettet, utveksle filer med "hvem som helst", sette ned sikkerhetsnivået på maskinen og det å bruke disketter og hjemmelagede cd'er er også risikooppførsel.

Derimot finnes det noen gode råd for å unngå virus:
- ikke åpne e-postvedlegg du er usikker på
- ha et daglig oppdatert antivirusprogram
- skru av "forhåndsvisning" av meldinger i innboksen din
- last jevnlig ned oppdateringer av nettleseren og operativsystemet

Men husk: Det er ikke mulig å sikre maskinen helt mot datavirus!!

Web 2.0 - verktøy

Web 2.0 verktøy


Hvilke av web 2.0- verktøyene bruker jeg i dag?
• Fra før av er jeg medlem av Facebook og er innom YouTube en sjelden gang. Gjennom studiet har jeg blitt kjent med Google Doc`s, Mindomo, RSS, Blogg og Picasa. Har også fått høre om Podcast, Delicious, Flickr, Wiki og MySpace gjennom studiet, men har ikke vært og prøvd ut dette selv.

Hvordan kan de brukes inn mot elevenes læring?
Mange web 2.0 verktøy har pedagogisk potensial. Man kan med fordel bruke de i undervisningen, men det er en forutsetning at man kjenner til dem. Mange web 2.0 løsinger ligger klar for bruk på nettet og er gratis.

• Tekstverktøy: Her finner man for eksempel Google dokumenter som er et godt pedagogisk verktøy. Elevene har mulighet til samskriving og til å lage sammensatte tekster. Dokumentet kan deles med andre som for eksempel klassen, skolen eller en gruppe og alle har tilgang til dokumentet siden det ligger på verdensveven, men det forutsetter da at elevene har tilgang til PC og internett hjemme. Google dokumenter åpner også for prosessorientert skriving. Elevene og lærere kan på en mye enklere måte se på oppgavene og gi kommentarer til hverandre. Eleven velger selv hvem som skal ha tilgang til dokumentet.

Blogg er et annet tekstverktøy. Elevene kan godt få skrive sine egne blogger, men da må man være forsiktige med å la elevene få publisere innleggene sine. Det finnes muligheter for at elevene kan velge hvem som skal få tilgang til å lese bloggen deres, men man burde uansett lage klare regler for hvilke innlegg som kan publiseres og ikke. Det er nok ganske motiverende for enkelte elever å skulle få lov til å bruke blogg og det å få utforme sin egen blogg. Om elevene blogger så kan man som lærer gi ulike oppgaver som de skal legge inn i bloggen sin og dermed kan man vurdere de skriftlig.

• Syndikeringsverktøy: RSS er et syndikeringsverktøy og jeg har selv tatt det i bruk da jeg laget en Netvibes for klassen min. Dette verktøyet gir oss muligheter til å lage gode nettsider for klassen vår der man abonnerer på de gode sidene innenfor de ulike emnene man skal jobbe med. Dermed slipper elevene å søke selv etter sider, men kan lete innenfor de gitte sidene som allerede er funnet frem.

• Video: YouTube er et brukerbasert nettsted der hvem som helst kan legge ut videoer – enten de er egenproduserte eller annet. Elevene kan lett hente informasjon fra YouTube, men i skolesammenheng må en være kritisk til hvordan man tar i bruk dette verktøyet. Man finner det mest utrolige inne på YouTube, og det er ikke alt som er like passende så man må være forsiktige med å slippe elevene løs helt på egen hånd med dette.• Bilder: Picasa er et nettbasert album der man kan legge inn bilder. Man kan velge selv om man vil at bildene skal være offentlige eller private. Som verktøy er Picasa ypperlig til å presentere skolearbeid. Elevene kan dokumentere det de har gjort ved å legge inn bilder på Picasa. Dermed får de vist frem hva de har gjort og kan skrive noen ord om det de har funnet ut. Picasa er forholdsvis enkel å bruke, elevene finner lett ut av programvaren og synes nok det er interessant å jobbe med.

• Tankekart: Mindomo er et tankekart på nettet. Jeg kjenner selv til det gjennom studiet, men har ikke tatt det i bruk med elever enda. I forhold til å lage et skriftlig tankekart selv på papir så mener jeg at et nettbasert tankekart er bedre. Det blir mye mer ryddig, man kan stadig gjøre endringer og det byr på flere muligheter. Jeg vil si at det er et verktøy som egner seg godt til bruk for både elever og lærere.

• Sosiale nettverk: Facebook er et sosialt nettverk. Jeg er selv bruker av Facebook, men kan ikke se at dette skal ha noe særlig pedagogisk potensial i skolen.

Mange av disse web 2.0 verktøyene kan man ha god nytte av i skolen, og det er faktisk helt nødvendig at man tar dem i bruk. Når det kan hentes ut så mye forskjellig informasjon på nettet så er det ikke lenger læreren eller lærebøkene som avgjør hva elevene skal lære så derfor bør man lære elevene å ta seg frem på nettet på en fornuftig måte. Elevene må lære seg hvilke søkemotorer de skal bruke, gode måter å sortere kunnskap på, være kritisk til kilder og vite hvilke kilder man kan stole på. De må kjenne til nettet og de mulighetene som ligger der, men også være obs på alle farene som følger med. Som lærer så må man gi elevene kunnskap og bruke de pedagogiske verktøyene som man vurdere som gode. Men læreren skal hele tiden være til stede og kunne veilede elevene når de er usikre på informasjonen de har funnet og dens relevans for oppgaven.

Sanna Trygg

Sanna Trygg; ”Skolen bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen”.

Sanna Trygg har skrevet en eksamensoppgave i journalistikk der hun ser på barn og unge sitt mediekonsum og mediekritikk. Hun mener at skolen bør legge større vekt på hvordan de ulike mediene fungerer og analysere medienes skjulte budskap. Hun viser til at de politiske og kommersielle interessene har helt andre muligheter enn tidligere for å få ut sine budskap. Hun mener det er et demokratisk problem hvis vi ikke lærer barn og unge å håndtere dette mediebildet.

Hun viser til at sosiale nettsteder som YouTube , Google og Wikipedia blir brukt langt ned i barneskolen. Mange nettsider kan være misvisende i forhold til budskap. De gir seg ut for å være noe helt annet enn hva de egentlig er og dette er noe man bør gripe fatt i. Man bør allerede ned i barneskolen starte med å lære elevene hvordan de ulike mediene fungerer og analysere den skjulte budskapen.De omgis av tradisjonelle medier, blogger og sosiale medier. Derfor er det viktig at de tidlig lærer seg hvilke medier som sier hva til hvilken tid og hvorfor.Hennes argumentasjon kan underbygges med at Internett er elevenes viktigste nyhetsmedium.

I møte med sosiale nettverk, tv, film og internett står barn og unge overfor mange flere valg og påvirkninger. Hvem som helst kan for eksempel dele filmsnutter med andre på youtube og det kan dukke opp farlig situasjoner dersom barn prøver å etterligne det de ser på for eksempel Jackass. Det er også mange barn som er aktive innenfor ulike sosiale nettverk der man kanskje gjør ting som man ikke helt vet hvilke konsekvenser det kan få.

Barn begynner med data tidligere enn mange foreldre tror. Enkelte foreldre lar ikke barna bruka data til annet enn skolearbeid, men man ser at alt her bruker de google, wikipedia og youtube for å finne informasjon til leksene sine. De tar ut informasjon fra kilder de finner i god tro, men man kan jo ikke alltid vite hva som er baktanken eller hensikten til forfatteren. Man kan heller ikke være trygg på at denne informasjonen er riktig.

Dette bør man snakke med elevene om på skolen og det bør man begynne med allerede når elevene går på barnetrinnet. Skolen må lære elevene om nettvett og å bruke gode søkemotorer. Videre må man lære elevene å vurdere kildene sine slik at en får relevant, god og riktig informasjon.

Generasjon.com

Boka Generasjon.com, som er skrevet av Elise Seip Tønnessen, belyser ulike perspektiver på barn og unges mediekultur. Hun skriver om det som kalles ”Sesamgenerasjonen” - som er den generasjonen som har levd hele sitt liv med ulike kanalvalg på TV og en overflod av medietilbud som fjernsyn, datamaskin, internett og mobiltelefon.

Hun har gjennom sitt forskningsprosjekt over 12 år (fra 1993 til 2005) fulgt en gruppe barn fra de gikk i barnehagen og til de var ferdige med grunnskolen. Hun gjorde observasjoner, intervjuer, registrerte mediebruk og foretok foreldreintervjuer. Gjennom sin forskning fant hun ut at mange faktorer spiller inn på hvordan barn og unge bruker, forstår og opplever mediene. Resultatene fra denne forskningen ser hun på i forhold til andre internasjonale undersøkelser.

Årene fra 1993 til 2005 gav flere og flere muligheter. Datamaskiner var mer og mer en naturlig del av både skoledagen og fritiden. Tidligere hadde ungdommen kjøpt seg båt eller moped for konfirmasjonspengene, men nå var det store deler av sesamgenerasjonen som kjøpte egen PC istedenfor.

Tidligere hadde folk gjerne en eller kanskje to TV i huset og veldig få hadde datamaskin. Etter hvert skaffet flere seg TV og vi fikk flere kanaler å velge mellom. Enkelte kjøpte seg faktisk datamaskin for å ha hjemme og etter hvert kom også datamaskinen inn på de fleste barne- og ungdomsrom. I dag har de fleste unge egen datamaskin. Noen har til og med to – en for å ha hjemme og en de kan ha med seg til venner, på ferie eller på skolen. Datamaskinen bruker de gjerne til å laste ned musikk og video, spille sammen med andre, chatte, blogge og hente informasjon.

Livet som ungdom er gjennomsyret av medier, og de bruker ofte flere medier samtidig. Derfor vil det være vanskelig å måle hvor mye tid de bruker på TV, fordi de samtidig ofte er online, bruker mobiltelefon, hører på musikk.

Man må følge utviklingen eller så vil en til slutt dette helt av lasset og ikke være med i tiden verken sosialt elle faglig. De voksne må også involvere seg i den digitale utviklingen. Vi må sette oss inn i hva det er de unge holder på med og på denne måten følge med på hva som opptar dem.

Gjennom boka Generasjon.com har jeg fått innsikt i utviklingen av mediekulturen blant barn og unge. Det er et enormt område og det er viktig å være klar over hvor rask utviklingen går. Det kan vi i dag se ved å se hvor lett ungdommen setter seg inn i nye medier og tar dem i bruk. Vi som voksne kan henge litt bakpå, og det er slettes ikke uvanlig at de unge må lære de voksne nye medier og teknologi.

Personvern og etiske utfordringer (Nova rapporten)

Nova og Enhancing Child Safety and Online Technologies.

Nova rapporten tar for seg barns bruk av internett og mobil. Jeg har valgt å legge vekk mobilbruken og heller fokusere på bruken av internett. Her mener Nova at god kontakt med foreldre og tilgang på gode nettverk med jevnaldrende er en viktig beskyttende faktor som reduserer risikoen for at barn vil bli utsatt for overgrep som følge av nettkontakt.

Det er et stort gap mellom foreldre og barn når det gjelder bruk av internett. En tanke om internett som streifer rundt i samfunnet er at internett åpner for at voksne menn kan utnytte barn seksuelt. I motsetning til dette inntrykket ser ungdom på internett som en måte de kan treffe nye venner og eventuelle kjærester.

Undersøkelser gjort av Nova viser at det er få unge som har opplevd å bli mobbet på nettet. De som er mest utsatt for seksuelle tilnærmelser er jenter, homofile, bifile og de med få eller ingen venner. Unge som kan oppleve pågående seksuelle henvendelser er de som har et dårlig forhold til foreldrene sine, de som har hatt tidlig alkohol- eller seksuell debut, de som har vært utsatt for seksuelle overgrep før og de med nedsatt funksjonsevne. De viser seg at det faktisk kan være andre ungdommer på de samme chattekanalene som er overgriperen.

De tiltakene som Nova gjerne vil sette i gang er å bevisstgjøre ungdommen mot utfordringer på nettet, at nettstedene burde overvåke seg selv, at barn skal kunne rapportere selv om ulovligheter og at det blir opprettet et terapeutisk tilbud for barn som allerede er utsatt.

Enhancing Child Safety and Online Technologies rapporten kommer og frem til at de unge synes internett er en positiv plass, men at med dette kommer også risikoene. Ut i fra deres undersøkelse så ser det ikke ut til at risikoene ungdommen står overfor på nettet er så veldig forskjellige i fra de som de møter ellers i hverdagen. Her kommer det frem at de som får seksuelle henvendelser gjerne er en del av det selv og er klar over at de skal møte en annen for seksuelle tjenester. Uønsket porno hender, men er også for det meste for de som oppsøker det selv som ser det. Denne rapporten viser også at de som havner i risikogruppen er de som søker slik oppførsel og de som har problemer i andre deler av livet sitt.

Vi kan ikke stole på at teknologien alene skal gjøre det sikkert og risikofritt for unge å surfe på nettet – det vil være å overvurdere teknologien. Teknologien må fortsette å utvikle seg fortsette å samarbeide for å finne gode løsninger for å sikre unge på nettet. Videre kan skoler informere om internettsikkerhet og risiko på gjentatte foreldremøter og foreldresamtaler. Foreldre/foresatte burde selv lære seg om internett og hvordan barna bruker det for å vite mest mulig om hva barna kan være utsatt for. Sammen skal alt dette fungere for å prøve å få best mulig sikkerhet.

Comic Life

Bruken av Comic Life i undervisningen.

Opplæringen skal møte barn og unge på deres premisser og samtidig lede de inn i et grenseland der de kan lære nye ting. Teknologien er en del av det som skal læres og som det fokuseres mye på i Kunnskapsløftet. Samtidig skal undervisningen tilpasses den enkelte ut i fra deres forutsetninger faglig og utviklingsmessig. Den teknologiske utviklingen gir oss stadig nye verktøy å prøve ut og som lærer må man sette seg inn i bruken av dem og tenke godt gjennom om de i det hele tatt kan brukes i undervisningssammenheng.

Programmet Comic Life er et program for å lage tegneserier. Med det kan du raskt lage enkle og underholdende tegneserier ved å legge morsomme snakkebobler til feriebildene dine. Men bruksmulighetene stopper ikke der. Verktøyet kan brukes til å lage enkle, forståelige og refererbare storyboards og scenarioer. Comic Life er et artig lite program. Programmet hjelper deg med å lage tegneseriesider der du kan bruke dine egne foto. Alle kjente tegneserieeffekter ligger tilgjengelig, flere forskjellige sidedesign og morsomme snakkebobler. Kanskje blir ikke resultatet veldig elegant, men du verden så morsomt å leke med! Du kan for eksempel lage invitasjoner, oppslag, plakater og lignende.

Men er det bare lek?

Slike program kan være positivt å bruke i spesialundervisningen og virke motiverende på elevene og det sammen vil gjelde generell undervisning i klassesammenheng. Elevene kan selv ta bilder og legge de inn i programmet for deretter å lage en tegneserie om et emne. De som er flinke kan kanskje klare å bruke flere programmer sammen for å lage en tegneserie. Om de bruker Jing så kan de ta skjermklipp for å bruke i serien sin. Det er bare fantasien og ferdighetene som setter grenser – og ferdighetene må man utvide.

Man kan bruke verktøyet i faget Kunst og Håndverk der den kreative siden til elevene kan bli utfordret og styrket. I faget Norsk skal elevene produsere egne tekster, vurdere reklame, lage fortellinger og uttrykke egne tekstopplevelser gjennom bilde, lage tegneserier, arbeide med sammensatte tekster og bruke datamaskinen til tekstskapning. I faget Engelsk blir det stort sett som i Norsk der de skal bruke digitale verktøy for å lage tekster. Man må selvfølgelig tilpasse arbeidet etter hvilket fag og årstrinn en legger arbeidet til.

Hva er da negativt med Comic Life?

Man bør tenke gjennom hvilket fag og hvilket faglig innhold en skal gjennom før en tar i bruk dette verktøyet. Det passer ikke inn i alle fag og alle undervisningsopplegg. For eksempel så er ikke faget RLE og ulike tema i Samfunnsfag noen av de fagene man skal ”tulle” med. Men samtidig så synes jeg at man kan bruke Comic Life på en ”ikke-morsom” måte og. Hvorfor kan man ikke lage seriøse bildeserier? Det er vel ingen som sier at man bare må lage morsomme tegneserier.

Man får lov til å prøve ut Comic Life i 30 dager, men etter det er man nødt til å betale for det.


Et eksempel jeg har laget på en mer "seriøs" side:

Du kan også gå til nettsiden min for å se eksemplet jeg har laget:

https://sites.google.com/a/ga.hivolda.no/synell/Home/tenkeverktoey/sammensatte-tekster

Tenkeverktøy - Mindomo

Vi har som gruppe måttet prøve ut tenkeverktøyet Mindomo. Her skulle vi lage et tankekart som viser hvordan gruppa har skaffet seg oversikt over og gitt gode beskrivelser av nettbasert sosial programvare. Som gruppe skulle vi dekke de verktøy vi ble medlemmer av i forbindelse med en tidligere oppgave, og minst ytterligere fire verktøy/tjenester.
Slik ble tankekartet:



Her fant vi ut at vi kunne bruke ulike farger til bakgrunn, bakgrunn i de forskjellige tekstbåsene og i selve teksten. Det var mye vi kunne velge i når vi først satt oss inn i det. Vi valgte å sette verktøyene inn i forskjellige kategorier, men flere av verktøyene kunne ha lagt i flere av kategoriene og vi kunne da ha laget linker mellom disse - noe vi valgte å ikke gjøre.
En ting som er et minus med Mindomo er at vi ikke kan arbeide sammen i selve tankekartet slik som vi kan i google dokumenter. Her er det bare den som går først inn i tankekartet som får lov til å redigere og når den personen har lagret så kan vi andre oppdatere tankekartet og da ser vi endringene. For å få samarbeidet best mulig så tok gruppen vår i bruk Skype for å gjennomføre oppgaven.

http://www.mindomo.com/

Sosial web

Bruk av sosial web i skolen.

Michael Wesch er assisterende professor i kulturell antropologi ved Kansas State University og vil undersøke effekten av nye medier på samfunn og kultur. Neil Selwyn er sosilog og jobber på London Knowledge Lab. Hans forskning og undervisning fokuserer på bruken av digitale medier i hverdagen og om man i det hele tatt bør bruke det i pedagogiske miljøer. De forsker altså begge på digitale medier men har forskjellige synspunkter på læringspotensialet i forhold til undervisning i skolen.

Neil Selwyn er interessert i teknologiens funksjon, men mangel på funksjon i undervisningen. Han mener det vil bli vanskelig å skille den formelle og uformelle læringsarenaen, og frykter at dette vil gå ut over basislæringen. Han tviler på at sosiale web er nyttigere verktøy enn andre læringsverktøy. Han legger vekt på at det er forskjell mellom skole og fritid, og at det er stor sannsynlighet for at mange elever er kritiske til å ta i bruk sosial web i skolen. Det kan være fordi de vil ha et skille mellom undervisningen og den private kunnskapen de tilegner seg i fritiden. Dessuten er elevene mer kritiske enn vi tror til å åpne opp for slik kommunikasjon i skoletiden. De er opptatt av internettsikkerheten og læringskvaliteten i undervisningen. Selwyn mener at det kan være stor variasjon i hvor mange som faktisk bruker sosial web, og videre mener han at det er forskjell på hva elevene bedriver på fritiden og hva de skal benytte i skolen. Det er ikke sikkert elevene vil akseptere skolens bruk av sosiale web. Om vi skal bruke sosialweb i undervisningen må undervisningsmålene og ikke minst kunnskapsmålene være klare.

Michael Wesch mener at den tradisjonelle måten å undervise på ikke alltid fremmer læring og ikke passer for alle. Det er for mye fokus på hva man skal kunne til tester, og for lite gode spørsmål som fremmer læring. Han mener store deler av elevflokken stiller spørsmål som er uvesentlige i den store sammenhengen. De er mer opptatt av hva de må kunne før en prøve enn hvordan de skal kunne bli utrustet for fremtiden. Han ønsker å lære elevene å stille de riktige og gode spørsmålene. Wesch mener også at det tradisjonelle klasserommet kan stenge for sunn læring. Han har derfor utviklet sin egen måte å undervise på. Han mener at vi har bruk for en bedre læringsarena og har gjort et forsøk med undervisning der sosialweb er et verktøy i fokus for læring. I undervisningen opprettet han en digital plattform der elevene kunne ha diverse verktøy og lenker til kunnskapsstoff liggende. Videre laget han et digitalt klasseromsopplegg der elevene laget hver sin del av verdenshistorien som til slutt ble satt sammen til en to timers video av en simulert verdenshistorie.
Mange elever bruker mye tid på Facebook, youtube, myspace og tilsvarende underholdning og kan mye mer om sosial web enn læreren sin. Men elevene har ikke lært nok om bruken av sosial web til å kunne bruke det til læring. Wesch mener at ved å integrere sosiale medier i undervisningen vil studenter være mer engasjerte og at de i større grad kan samarbeide med hverandre, tenke over interessante spørsmål og utforske diverse ressurser og medier som finnes for å finne svarene. Studentene får da et eierforhold til kunnskapen og læringen oppleves meningsfull. Grunntanken er at nettbrukere skal kunne arbeide sammen innenfor et område. De kan gi hverandre respons, diskutere, uttrykke sine meninger og dermed utvikle en høyere form for læring. Da blir ikke læringen lenger noe statisk, men noe dynamisk som utvikler seg.

Jeg mener at Facebook, MSN og Skype er sosiale verktøy som kan brukes mellom mennesker som bor langt vekk fra hverandre, eller om man bare vil si noen ord til en venn. Man kan snakke sammen, dele informasjon og for eksempel bilder. På skolen har elevene grupperom, klasserom, gangen, mediatek eller andre plasser de kan arbeide sammen på. For ikke å avfeie alle de mulighetene nettet tilbyr kan man for eksempel ta i bruk noen sosiale verktøy i skolen som wiki eller blogg. Blogg kan man bruke i stedet for en skriftlig logg for å få elevene til å reflektere over sin egen læring og sette ord på sitt eget læringsutbytte i de forskjellige fag.


Kilder:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04

http://www.itu.no/filearchive/neil_selwyn_oslo.pdf
http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf

Testinnlegg:)

Da har jeg prøvd å opprette en blogg etter veiledningsinstruksene.
Håper det fungerer fint:)