Web 2.0 - verktøy

Web 2.0 verktøy


Hvilke av web 2.0- verktøyene bruker jeg i dag?
• Fra før av er jeg medlem av Facebook og er innom YouTube en sjelden gang. Gjennom studiet har jeg blitt kjent med Google Doc`s, Mindomo, RSS, Blogg og Picasa. Har også fått høre om Podcast, Delicious, Flickr, Wiki og MySpace gjennom studiet, men har ikke vært og prøvd ut dette selv.

Hvordan kan de brukes inn mot elevenes læring?
Mange web 2.0 verktøy har pedagogisk potensial. Man kan med fordel bruke de i undervisningen, men det er en forutsetning at man kjenner til dem. Mange web 2.0 løsinger ligger klar for bruk på nettet og er gratis.

• Tekstverktøy: Her finner man for eksempel Google dokumenter som er et godt pedagogisk verktøy. Elevene har mulighet til samskriving og til å lage sammensatte tekster. Dokumentet kan deles med andre som for eksempel klassen, skolen eller en gruppe og alle har tilgang til dokumentet siden det ligger på verdensveven, men det forutsetter da at elevene har tilgang til PC og internett hjemme. Google dokumenter åpner også for prosessorientert skriving. Elevene og lærere kan på en mye enklere måte se på oppgavene og gi kommentarer til hverandre. Eleven velger selv hvem som skal ha tilgang til dokumentet.

Blogg er et annet tekstverktøy. Elevene kan godt få skrive sine egne blogger, men da må man være forsiktige med å la elevene få publisere innleggene sine. Det finnes muligheter for at elevene kan velge hvem som skal få tilgang til å lese bloggen deres, men man burde uansett lage klare regler for hvilke innlegg som kan publiseres og ikke. Det er nok ganske motiverende for enkelte elever å skulle få lov til å bruke blogg og det å få utforme sin egen blogg. Om elevene blogger så kan man som lærer gi ulike oppgaver som de skal legge inn i bloggen sin og dermed kan man vurdere de skriftlig.

• Syndikeringsverktøy: RSS er et syndikeringsverktøy og jeg har selv tatt det i bruk da jeg laget en Netvibes for klassen min. Dette verktøyet gir oss muligheter til å lage gode nettsider for klassen vår der man abonnerer på de gode sidene innenfor de ulike emnene man skal jobbe med. Dermed slipper elevene å søke selv etter sider, men kan lete innenfor de gitte sidene som allerede er funnet frem.

• Video: YouTube er et brukerbasert nettsted der hvem som helst kan legge ut videoer – enten de er egenproduserte eller annet. Elevene kan lett hente informasjon fra YouTube, men i skolesammenheng må en være kritisk til hvordan man tar i bruk dette verktøyet. Man finner det mest utrolige inne på YouTube, og det er ikke alt som er like passende så man må være forsiktige med å slippe elevene løs helt på egen hånd med dette.• Bilder: Picasa er et nettbasert album der man kan legge inn bilder. Man kan velge selv om man vil at bildene skal være offentlige eller private. Som verktøy er Picasa ypperlig til å presentere skolearbeid. Elevene kan dokumentere det de har gjort ved å legge inn bilder på Picasa. Dermed får de vist frem hva de har gjort og kan skrive noen ord om det de har funnet ut. Picasa er forholdsvis enkel å bruke, elevene finner lett ut av programvaren og synes nok det er interessant å jobbe med.

• Tankekart: Mindomo er et tankekart på nettet. Jeg kjenner selv til det gjennom studiet, men har ikke tatt det i bruk med elever enda. I forhold til å lage et skriftlig tankekart selv på papir så mener jeg at et nettbasert tankekart er bedre. Det blir mye mer ryddig, man kan stadig gjøre endringer og det byr på flere muligheter. Jeg vil si at det er et verktøy som egner seg godt til bruk for både elever og lærere.

• Sosiale nettverk: Facebook er et sosialt nettverk. Jeg er selv bruker av Facebook, men kan ikke se at dette skal ha noe særlig pedagogisk potensial i skolen.

Mange av disse web 2.0 verktøyene kan man ha god nytte av i skolen, og det er faktisk helt nødvendig at man tar dem i bruk. Når det kan hentes ut så mye forskjellig informasjon på nettet så er det ikke lenger læreren eller lærebøkene som avgjør hva elevene skal lære så derfor bør man lære elevene å ta seg frem på nettet på en fornuftig måte. Elevene må lære seg hvilke søkemotorer de skal bruke, gode måter å sortere kunnskap på, være kritisk til kilder og vite hvilke kilder man kan stole på. De må kjenne til nettet og de mulighetene som ligger der, men også være obs på alle farene som følger med. Som lærer så må man gi elevene kunnskap og bruke de pedagogiske verktøyene som man vurdere som gode. Men læreren skal hele tiden være til stede og kunne veilede elevene når de er usikre på informasjonen de har funnet og dens relevans for oppgaven.