Prosjekt og produkt.

Fra problemstilling til produktmål.

Når man skal produsere et medieprodukt er det viktig å arbeide ut i fra en klar problemstilling. Det er også viktig å ta hensyn til målgruppen. I dette eksemplet skal jeg arbeide med temaet "digital kompetanse". Jeg ønsker å finne ut hvordan man kan utvikle sunt nettvett hos elever.

Tema: Mediedanning. Hvordan utvikle sunt nettvett hos elever?

Jeg ønsker å finne ut hvordan man kan utvikle sunt nettvett hos elever på mellomtrinnet.

Problemstilling: Hvordan kan elever på mellomtrinnet kunne utvikle sunt nettvett?

Avgrenset problemstilling: Hvordan kan læreren legge til rette for at elevene på mellomtrinnet utvikler et sunt nettvett?

Produktmål: En podcast som forteller hvordan læreren kan legge til rette for at elever på mellomtrinnet utvikler sunt nettvett.

Nye rammevilkår.

Digital skole hver dag.

ITU – digital skole hver dag sier at det er nødvendig at barn og unge tilegner seg grunnleggende digitale ferdigheter for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. Det er i læreplanen fastlagt at bruk av digitale verktøy skal inngå i alle fag på alle årstrinn på lik linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Ut i fra dokumentasjon de har innhentet av dagens utstyrssituasjon kan ikke kunnskapsløftet gjennomføres etter planen. Den utstyrsmessige tilstanden er så dårlig i store deler av skolen og bruken av IKT i det faglige arbeidet er kommet kort. Det er en tendens til foruroligende økende digitale skiller mellom elever, mellom skoler, mellom årstrinn og store forskjeller mellom skoleeiernes vilje og evne til prioritering av IKT. Dagens digitale tilstand i norske skoler forsinker utviklingen av digital kompetanse. Dette handler ikke bare om utstyr, men også om at det er lite faglig og pedagogisk bruk av IKT.

ITU tok initiativ til en utredning om digital kompetanse i grunnopplæringen der de skulle:

• foreta en begrepsmessing drøfting av digital kompetanse
• begrunne hvorfor det er viktig
• vurdere ulike utviklingsforløp og implikasjoner av å integrere digital kompetanse i grunnopplæringen
• foreslå konkrete anbefalinger relatert til kunnskapsløftet

Både lærere og elever er bundet opp av oppgaver som skal gjøres, dermed blir det liten tid til annet. Hver skole må oppdatere sin IKT–strategi hvert år og hvert år må de rapportere inn om de har hatt fremdrift i den forrige planen sin og få en belønning i forhold til det. Alle elever og lærere skal ha egne PC-er som er koplet til skolens trådløse nett. Lederteamet ved skolen skal stå i spissen for å oppdatere skolens IKT-strategi hvert år. Lærernes digitale kompetanse må kartlegges. IKT-veilederne må sørge for oppdatert kollegieveiledning i forhold til programvareutvikling.

Program for digital kompetanse (2004-2008) har lykkes i å plassere digital kompetanse som et nøkkelbegrep i utdanningspolitikken og i pedagogikken.

De hadde fire satsingsområder som, etter programmet slutt, kan vurderes slik:

• Infrastruktur: Er snart på plass.
• Kompetanseutvikling: Er fortsatt en utfordring. Mange lærere mangler digitale ferdigheter og dermed blir bruken av digitale verktøy en utfordring for mange lærere.
• Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer: Her gjenstår det mye. Digitale læringsressurser brukes for lite i fagene og det er behov for kvalitetskriterier for digitale læringsressurser.

Fremtidige oppgaver vil være:

1. Kartleggings- og indikatorstudier
2. Digitale læringsressurser
3. Lærerutdanning og digital kompetanse
4. Fremtidens læring
5. Skole-ledelse og IKT

_____________________________________________________________

Kilder:

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 01.11.2009]

Universitetsforlaget: Program for digital kompetanse. Universitetsforlaget [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.idunn.no/ts/dk/2008/04/program_for_digital_kompetanse_24-28_-_posthumt [Lasta ned 01.11.2009]

Nye rammevilkår.

Digital kompetanse.

Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen har alle definert digital kompetanse. Hvis vi sammenligner disse fire personene sine definisjoner på hva digital kompetanse er så vil vi finne at de definerer det likt på flere områder. Noen har satt definisjonen sin i en modell laget som en pyramide og andre som et hjul, men det som er felles for alle er at de har kommet frem til en forståelse på at det i bunnen må foreligge en grunnleggende kompetanse for og i det hele tatt kunne bruke verktøyet videre i læringsarbeidet.

Jeg mener begrepet digital kompetanse bør romme grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier. De grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å kunne bruke verktøyet til læringsarbeid og kunnskap og holdninger er den digitale dannelsen vi har til det offentlige rom.

Læreplanen sin fokus på digital kompetanse.

Digital kompetanse i faget engelsk.

I Kunnskapsløftet i faget engelsk er ett av grunnelementene skrevet slik:

”Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.”

Det er helt rett at i enkelte tilfeller er engelskspråklig kompetanse en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy, men ikke når elever i barneskolen skal bruke datamaskinene på skolen i faget. Her blir nytten av faget at de senere kan bruke det når de skal bruke ulike digitale verktøy som har engelskspråklige instrukser de må følge.

Kunnskapsløftet gir videre noen kompetansemål innen ulike årstrinn som lyder slik:

- å kunne bruke språket gjennom flere sanser og medier (etter 2.årstrinn)
- å kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (etter 4.årstrinn)
- å kunne bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (etter 7.årstrinn)
- å kunne bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster (etter 7.årstrinn)

Her har de prøvd å være kreative med hensyn til å bruke digitale verktøy i faget engelsk, men etter min mening kan dette være kompetansemål innen norsk og andre språkfag. En anbefaling for oss som underviser i engelsk er at man kan gå inn på lærerverket sin nettside. Der kan man finne flere oppgaver til tema man holder på med og ellers kan man søke seg frem slik som kompetansemålene sier om man trenger informasjon om oppgaver man holder på med.

Digital kompetanse.

Hva er digital kompetanse og det digitale kompetansehjulet?

Digital kompetanse

"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn". (Erstad s.131).

I dag er teknologiske løsninger integrert i vårt hverdagsliv, arbeidsmåter og samhandlingsmønster. De digitale mediene er med på å utvikle nye muligheter til kunnskapsutvikling, kommunikasjon og samhandling. Denne kompetansen påvirker hvordan vi forholder oss til og fortolker omgivelsene. Det er derfor viktig å se på hvordan utviklingen setter preg på barn- og unge i samfunnet. Skolen må hele tiden forsøke å tilrettelegge læring ut fra de endringer som skjer i samfunnet, og i dag er nok den største endringen utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kompetansebegrepet er i stadig endring og den raske teknologiske utviklingen er med på å bidra til at digitale verktøy og medier også vil endres. Vi kan splitte opp begrepet digital kompetanse og se på de to begrepene digital og kompetanse hver for seg.

Kompetanse er selve nøkkelbegrepet og kan forstås som en kombinasjon av både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger og dømmekraft for å kunne forstå og vurdere sammenhenger. Kompetanse omfatter altså mye mer enn bare ferdigheter.

Digital viser til den digitaliseringsprosessen og den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste 20 årene. Da må digital også forstås ut i fra at den teknologiske utviklingen skjer såpass raskt at man stadig vil støte på nyheter fra produktsiden.

Erstad beskriver også digital kompetanse på denne måten:

”Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen.”

Erstad ser på digital kompetanse som en sammensatt kompetanse. Han ser på hvilke grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse, og at disse kan utgjøre grunnlaget for å vurdere om elever og lærere er digitalt kompetente. Dermed er hans tilnærming et egnet utgangspunkt for å kople digital kompetanse til kompetansemålene i den nye læreplanen på ulike årstrinn og i ulike fag.

I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en av basisferdighetene. Her defineres det å kunne bruke digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet på lik linje som det å kunne skrive, regne, lese og utrykke seg muntlig. Ved hjelp av digitale verktøy står det at man kan åpne for nye læringsarenaer og gi nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Her brukes begrepet ”å kunne bruke digitale verktøy” som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse er gjerne et mer dekkende begrep siden det å inneha digitale ferdigheter er en nødvendighet for å være digital kompetent. Digital kompetanse må være en del av all annen skoleutvikling og ikke være kun for spesielt interesserte. Om det ikke utvikles digital kompetanse i skolen vil det være et stort kompetansetap for både nasjonen og for oss som enkeltindivider.


Det digitale kompetansehjulet - faktorer for digital kompetanse i skolen.

En digital skolehverdag krever en tilnærming som har IKT og digital kompetanse som en integrert del av skolens reformarbeid. Dette krever en helhetlig tenking som kan illustreres av det "digitale kompetansehjulet". Denne modellen er lansert av ITU-miljøet i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005).

Navet i dette hjulet er definert som "faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Hjulet består av seks ulike faktorer som kan betraktes som eiker i et hjul, og for å sikre hjulets fremdrift må alle faktorene være på plass. Dersom det mangler én eller flere faktorer vil utviklingen gå saktere eller stoppe helt opp. I modellen består selve "felgen" av politikkutforming og -implementering og kunnskapsgrunnlaget.

Å være digitalt kompetent

Stortingsmelding 30, Kultur for læring, gir oss denne forklaringen på digital kompetanse:

”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.” (UFD, 2003)

For å være digitalt kompetent trenger man ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare. Man trenger også kunnskaper om hvordan man kan utnytte verktøyene for faglig utvikling og kreativ utfoldelse. Videre trenges det også holdninger og retningslinjer som kan hjelpe oss til å være kritiske og digitalt dannede. I praksis kan man si at man hele tiden må bevege seg trinnvis mellom lagene, men også sirkulært.


Grunnkomponenter ved digital kompetanse

I ulike sammenhenger har bruken av IKT ulike siktemål og funksjoner. For eksempel som en kategorisering mellom "faglig relatert", "spesialisert bruk", "kommunikasjonsaspekt" og "underholdningsorientert". Hensynet til hva digital kompetanse er må ta hensyn til spennet mellom basisferdigheter og kulturell kompetanse. Her relateres kompetanse til det å mestre utfordringene i det lærende samfunnet, og læring ved bruk av digitale medier. Denne definisjonen kan hjelpe oss til å definere de grunnkomponentene som inngår i digital kompetanse i skolen. Disse komponentene går fra det enkle og grunnleggende til det mer komplekse og sammensatte.


Oppsummering og konklusjon

Som vi ser så fins det ikke et enkelt svar på hva det betyr å være digitalt kompetent og heller ikke en enkelt definisjon på hva digital kompetanse er. I skolen vil nok den store utfordringen være å skulle knytte kravet om digital kompetanse til de ulike fagene på de ulike årstrinn. Myndighetene har lagt vekt på at den nye læreplanen skal innebære metodefrihet, lokal tolkning og tilpasning. Noe som gir både skoleledere og læreren mer frihet, men også mer ansvar – også når det gjelder konkretisering av bruken av digitale verktøy.

____________________________________________________________________
Kilder
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.

Stortingsmelding nr.30 (2004): Kultur for læring. Oslo, UFD.

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 17.10.09]

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 17.10.09]