Digital kompetanse.

Hva er digital kompetanse og det digitale kompetansehjulet?

Digital kompetanse

"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn". (Erstad s.131).

I dag er teknologiske løsninger integrert i vårt hverdagsliv, arbeidsmåter og samhandlingsmønster. De digitale mediene er med på å utvikle nye muligheter til kunnskapsutvikling, kommunikasjon og samhandling. Denne kompetansen påvirker hvordan vi forholder oss til og fortolker omgivelsene. Det er derfor viktig å se på hvordan utviklingen setter preg på barn- og unge i samfunnet. Skolen må hele tiden forsøke å tilrettelegge læring ut fra de endringer som skjer i samfunnet, og i dag er nok den største endringen utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Kompetansebegrepet er i stadig endring og den raske teknologiske utviklingen er med på å bidra til at digitale verktøy og medier også vil endres. Vi kan splitte opp begrepet digital kompetanse og se på de to begrepene digital og kompetanse hver for seg.

Kompetanse er selve nøkkelbegrepet og kan forstås som en kombinasjon av både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger og dømmekraft for å kunne forstå og vurdere sammenhenger. Kompetanse omfatter altså mye mer enn bare ferdigheter.

Digital viser til den digitaliseringsprosessen og den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste 20 årene. Da må digital også forstås ut i fra at den teknologiske utviklingen skjer såpass raskt at man stadig vil støte på nyheter fra produktsiden.

Erstad beskriver også digital kompetanse på denne måten:

”Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen.”

Erstad ser på digital kompetanse som en sammensatt kompetanse. Han ser på hvilke grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse, og at disse kan utgjøre grunnlaget for å vurdere om elever og lærere er digitalt kompetente. Dermed er hans tilnærming et egnet utgangspunkt for å kople digital kompetanse til kompetansemålene i den nye læreplanen på ulike årstrinn og i ulike fag.

I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en av basisferdighetene. Her defineres det å kunne bruke digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet på lik linje som det å kunne skrive, regne, lese og utrykke seg muntlig. Ved hjelp av digitale verktøy står det at man kan åpne for nye læringsarenaer og gi nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Her brukes begrepet ”å kunne bruke digitale verktøy” som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse er gjerne et mer dekkende begrep siden det å inneha digitale ferdigheter er en nødvendighet for å være digital kompetent. Digital kompetanse må være en del av all annen skoleutvikling og ikke være kun for spesielt interesserte. Om det ikke utvikles digital kompetanse i skolen vil det være et stort kompetansetap for både nasjonen og for oss som enkeltindivider.


Det digitale kompetansehjulet - faktorer for digital kompetanse i skolen.

En digital skolehverdag krever en tilnærming som har IKT og digital kompetanse som en integrert del av skolens reformarbeid. Dette krever en helhetlig tenking som kan illustreres av det "digitale kompetansehjulet". Denne modellen er lansert av ITU-miljøet i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005).

Navet i dette hjulet er definert som "faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen". Hjulet består av seks ulike faktorer som kan betraktes som eiker i et hjul, og for å sikre hjulets fremdrift må alle faktorene være på plass. Dersom det mangler én eller flere faktorer vil utviklingen gå saktere eller stoppe helt opp. I modellen består selve "felgen" av politikkutforming og -implementering og kunnskapsgrunnlaget.

Å være digitalt kompetent

Stortingsmelding 30, Kultur for læring, gir oss denne forklaringen på digital kompetanse:

”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.” (UFD, 2003)

For å være digitalt kompetent trenger man ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare. Man trenger også kunnskaper om hvordan man kan utnytte verktøyene for faglig utvikling og kreativ utfoldelse. Videre trenges det også holdninger og retningslinjer som kan hjelpe oss til å være kritiske og digitalt dannede. I praksis kan man si at man hele tiden må bevege seg trinnvis mellom lagene, men også sirkulært.


Grunnkomponenter ved digital kompetanse

I ulike sammenhenger har bruken av IKT ulike siktemål og funksjoner. For eksempel som en kategorisering mellom "faglig relatert", "spesialisert bruk", "kommunikasjonsaspekt" og "underholdningsorientert". Hensynet til hva digital kompetanse er må ta hensyn til spennet mellom basisferdigheter og kulturell kompetanse. Her relateres kompetanse til det å mestre utfordringene i det lærende samfunnet, og læring ved bruk av digitale medier. Denne definisjonen kan hjelpe oss til å definere de grunnkomponentene som inngår i digital kompetanse i skolen. Disse komponentene går fra det enkle og grunnleggende til det mer komplekse og sammensatte.


Oppsummering og konklusjon

Som vi ser så fins det ikke et enkelt svar på hva det betyr å være digitalt kompetent og heller ikke en enkelt definisjon på hva digital kompetanse er. I skolen vil nok den store utfordringen være å skulle knytte kravet om digital kompetanse til de ulike fagene på de ulike årstrinn. Myndighetene har lagt vekt på at den nye læreplanen skal innebære metodefrihet, lokal tolkning og tilpasning. Noe som gir både skoleledere og læreren mer frihet, men også mer ansvar – også når det gjelder konkretisering av bruken av digitale verktøy.

____________________________________________________________________
Kilder
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.

Stortingsmelding nr.30 (2004): Kultur for læring. Oslo, UFD.

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 17.10.09]

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 17.10.09]